Alt kan gjøres til en digital eiendel

Digitale tokens spiller allerede en viktig rolle i betalingssystemet, men vi har bare så vidt begynt å se de nye mulighetene de skaper.

En token vil si en gjenstand som ikke i seg selv har noen verdi, men som likevel kan representere en verdi i en gitt kontekst. Et enkelt eksempel er en drikkebong, som kan være mye verdt hvis du husker å bruke den i løpet av festen, men som bare er en verdiløs papirlapp hvis du finner den i lomma neste dag. Andre eksempler fra den fysiske verden er pokersjetonger, togbilletter og gavekort.

For oss som jobber med betalingsteknologi har digitale tokens spilt en viktig rolle lenge. I Mastercard bruker vi blant annet tokens til å holde folk trygge når de betaler for abonnementer.

Hvis du tegner et abonnement på for eksempel Netflix, blir ikke kortnummeret ditt lagret på deres server. I stedet lagrer Netflix et virtuelt kortnummer – en token – som representerer det faktiske kortnummeret. Når Netflix skal ta seg betalt, må de kontakte Mastercard sin server for å sjekke om det virtuelle kortnummeret svarer til et faktisk kort – og at du som bruker har godkjent betalinger til Netflix.

Tokenen som er lagret hos Netflix er unik og kan ikke brukes av andre. Det betyr at hvis hackere bryter seg inn i Netflix’ server, vil de ikke få tak i ditt faktiske kortnummer, kun et virtuelt kortnummer som er ubrukelig for dem. Samme teknologi gjør at du for eksempel kan betale med mobilen eller klokken uten å risikere at noen stjeler kortnummeret ditt.

Tokens sørger dermed for at det alltid er et lag med beskyttelse mellom deg som kortbruker og betalingsmottakeren.

Virtuelle skjøter

Det er imidlertid en annen type tokens som virkelig har fanget folks oppmerksomhet de siste årene. Såkalte NFTer, eller non-fungible (ikke-utbyttbare) tokens, har skapt overskrifter verden over ved å gjøre det mulig å selge digital kunst på samme måte som i et galleri – ofte til enda villere priser.

I 2021 ble den hittil dyreste NFTen, Everydays: The First 5000 Days, solgt for 69 millioner dollar hos det tradisjonsrike auksjonshuset Christie’s. Kunstverket er en samling av 5000 digitale bilder laget av kunstneren Mike Winkelmann, kjent som Beeple, og vil bli stilt ut i et virtuelt museum.

Kjøperen kjøpte imidlertid ikke selve bildefilene. Bildene i samlingen er lett tilgjengelige, og det er ingenting, hverken teknologisk eller juridisk, som hindrer deg i å laste ned, kopiere eller sende dem til andre.

Det man kjøper med en NFT er et bevis på eierskap. En NFT kan derfor beskrives som et virtuelt skjøte, som kun har verdi dersom andre aksepterer det som bevis på eierskap. I likhet med tokensene beskrevet over, kan en NFT symbolisere noe som har verdi, men den har ikke verdi i seg selv.

Selv om ideen er den samme, er teknologien bak NFTer svært forskjellig fra tokens som brukes til kortbetalinger. Det er ingen sentral server med en hovedbok som viser hvem som eier hvilken token. I stedet er hovedboken lagret på en blokkjede som er spredd over titusener av maskiner. Å forfalske en føring i hovedboken krever kontroll over hele nettverket, og er derfor så godt som umulig.

Selv om NFTer som regel forbindes med digital kunst, er bildefiler bare én av mange ting som kan representeres med digital tokens. Tokens kan også representere lyd- og videofiler, digitale eiendeler som kryptovalutaer og skins i dataspill, fysiske eiendeler, fysisk eiendom, selskaper og verdipapirer – for å nevne noe. I tillegg kan de brukes som en unik ID.

Begrensningene for hva som kan representeres med tokens er ikke teknologiske. Alt kan i prinsippet tokeniseres så lenge folk godtar tokens som gyldige bevis på eierskap. Hvilke praktiske konsekvenser har det for folk og organisasjoner?

Selg halve huset

Den største langsiktige konsekvensen av tokenisering er at det blir mulig å kjøpe og selge nye former for eiendeler like enkelt som å overføre en fil. Ved å opprette nye tokens, kan personer og selskaper hente ut verdier fra eiendeler som i dag ikke er likvide, det vil si ikke enkle å selge.

For eksempel kan du bruke tokenisering til å selge en andel av boligen din. Kjøperen får da en token som representerer andelen, som de kan beholde eller selge videre. Når boligen blir solgt – eller når boligeieren kjøper tokenen tilbake – får kjøperen sin andel av verdistigningen i boligmarkedet.

Boligeieren får dermed hentet ut verdier de eier, men i dag ikke kan bruke uten å selge hele boligen. Kjøperen får mulighet til å kjøpe seg inn i et stigende boligmarked uten å trenge egenkapital til å kjøpe en hel bolig.

Boligeierere står fritt til å inngå slike avtaler også i dag ved hjelp av gode, gammeldagse kontrakter. Men tokeniseringen gjør slike avtaler enkle å gjennomføre også i praksis. Dermed åpner de også for nye forretningsmodeller, for eksempel børser som lar investorer investere direkte i boligutviklingen i et område.

På samme måte gjør tokens det mulig å kjøpe og selge andeler av andre ikke-likvide eiendeler, som selskaper, malerier og dyr vin.

Frigjør låste ressurser

Tokenisering vil være spesielt nyttig for bedrifter. De vil kunne selge andeler av for eksempel maskinparker, skip og næringsbygg for å gjøre ytterligere investeringer. For bedrifter som ikke kan selge nye aksjer direkte på børs, kan tokenisering bli en viktig kilde til likviditet.

Ifølge CB Insights vil markedet for tokeniserte eiendeler nå 24 billioner dollar på verdensbasis i 2027. I 2021 utgjorde markedet 2 billioner dollar.  89 prosent av volumet kommer fra næringseiendom.

Å sette disse ressursene i aktivitet kan gjøre en enorm forskjell for bedrifter og investorer ved å åpne for nye muligheter og forretningsmodeller. Aktørene som går foran i tokeniseringen kan få et stort fortrinn i årene fremover.

Tokenisering er én av ni trender beskrevet i Mastercard Institutes nye rapport The Future of Payments. Les hele rapporten her.